| Formuleringer | Mål | Dosering |
| Klorpyrifos 48 % EC | Risbladrulle | 1005–1335 ml/ha |
| Klorpyrifos 30 % WP | Risbladrulle | 1500–2100 g/ha |
| Klorpyrifos 15 % GR | Grub | 18000–24000 g/ha |
| Klorpyrifos 40 % EW | Risbladrulle | 1605–1800 g/ha |
| klorpyrifos 36 % CS | Grub | 5250–6150 ml/ha |
| Klorpyrifos 15 % røykformulering | Ullbladlus | 1500–2250 g/ha |
| Klorpyrifos 2% + Imidakloprid 2% GR | Sukkerrørborer | 45000–67500 g/ha |
| Klorpyrifos 1,6 % + klotianidin 0,2 % GR | Sukkerrørbille | 37500–52500 g/ha |
| Klorpyrifos 4 % + karbosulfan 1 % GR | Rotknutenematode | 45000–75000 g/ha |
| Klorpyrifos 10 % + foksim 5 % GR | Hvetemygg | 4500–7500 g/ha |
| Klorpyrifos 20 % + pymetrozin 10 % WP | Risplanthopper | 450–675 g/ha |
| Klorpyrifos 50 % + beta-cypermetrin 2,25 % EC | Mirid-feil | 450–600 ml/ha |
| Klorpyrifos 475 g/L + cypermetrin 47,5 g/LEC | Ferskenfruktborer | 1400–1900 X (fortynning) |
| Klorpyrifos 18 % + buprofezin 22 % SC | Pilspissskala | 1500–2000 X (fortynning) |
| Klorpyrifos 8 % + tiram 20 % + karbendazim 10 % FS | Jordskadedyr | 1250–1667 g/100 kg frø (frøbehandling) |
1. Kjerne- og kjernefrukter (epler, pærer, fersken, plommer)
Målgruppe: Endemøll, bladlus, løvhopper, San Jose-skjell, snittorm.
2. Sitrus (appelsiner, sitroner, grapefrukt)
Målgruppe: Bladlus, skjellinsekter (rødskjell, svartskjell), mealybugs, katydids, trips (undertrykkelse), bladruller.
3. Poteter
Målgruppe: Biller, snutebiller, snittormer, bladlus, coloradopotetbille.
4. Løk og alliums
Mål skadedyr: Løklarv.
5. Andre grønnsaker (brokkoli, kål, blomkål osv.)
Målgruppe: Rotlarv, rotbladlus, armorm, kålbladlus, snittorm, importert kålorm, stripete loppebille (voksen).
6. Korn og korn (hvete, bygg osv.)
Mål skadedyr: Bladlus, snittorm.
7. Soyabønner, peanøtter, kikerter og belgfrukter
Skadedyr som er målrettet: Podborer, bladlus, løvhopper, hvitfluer, jassider, Spodoptera litura.
8. Mais (Mais)
Målgruppe: Boremaskiner, snittorm, hærorm, nebblus, europeisk maisborer.
9. Ris
Målgruppe: Risbladrulle, stilkborer, risplantehopper, hispa, gallmygg, kransalv, bladfolder.
Fytotoksisitet: Ikke bruk på planter som utsettes for ekstrem varme eller tørke. Det er kjent at fytotoksisitet kan forekomme på noen grønnsaker, spesielt rosenkål, under slike forhold.
Virkningsmekanismer: Klorpyrifos virker som en kontakt-, mage- og luftveisgift. Det er et ikke-systemisk insektmiddel. Dette betyr at det ikke beveger seg gjennom plantens karsystem.
Strategi mot resistens: For å forhindre skadedyrresistens, ikke stol utelukkende påklorpyrifosRoter det med insektmidler fra forskjellige kjemiske grupper. For eksempel blandes det ofte med pyretroider (f.eks. cypermetrin, lambda-cyhalotrin) for å forbedre effekten og håndtere resistens.